Lavkarbo Pannekaker

Da var det tid for amerikanske pannekaker uten sukker og mel!

Pannekakene har et veldig lavt karbohydrat innhold, og inneholder ikke gluten og sukker. De metter mye mer enn ”vanlige” pannekaker pga mye protein og fett, og gir så godt som ingen blodsukkerstigning. Man vil altså ikke ”kræsje” og føle seg sliten som man ofte gjør 30min-1time etter inntak av mat med mye sukker og raffinert mel. 

Oppskrift lavkarbo pannekaker:

# 200g Philadelphia ost
# 3 egg
# ½ dl Sukrin
# ¼ ts vanilje (økologisk vaniljepulver, ikke vaniljesukker)
# 1 ½ ts bakepulver
# ½ dl fiberHusk

1. Først rører du philadelphiaosten med el-visp til den blir jevn og fin.
2. Bland i sukrin, egg og vanilje i osten. Rør videre med vispen til alt er godt blandet sammen.
3. Rør så fiberHusk og bakepulver. Dette skal svelle i ca 10 minutter.
4. Stek pannekakene, gjerne i ekte meierismør. Vær forsiktig med varmen, da pannekakene lett svir seg!

Den ferdige blandingen blir mer en deig enn røre, så pannekakene må "formes" litt når du steker de i pannen. 

I tillegg lagde jeg bringebærsyltetøy av frosne bringebær og sukrin. Bare tin bærene litt og tilsett sukrin, smak til for å få søthetsgraden du vil ha. Syltetøy kan du lage av hva du vil, men bringebær har minst karbohydrater av de vanlige bærene. 

Til min store skuffelse og forskrekkelse hadde jeg ikke mer fiberHusk igjen i skapet. Jeg prøvde meg derfor frem med noe som heter FiberFin og mandelmel. Det ga god smak, men røren ble litt vanskelig når den skulle stekes, da den fløt utover mer enn den skal. 


Det finnes massevis av oppskrifter til lavkarbo pannekaker, dette er bare èn av de :) 


Oppskriften er hentet fra boken "Bakeglede uten sukker" av Annika Rogneby.

Sukrin!

Det er lett å forville seg i jungelen av kunstige og naturlige søtstoffer som kan oppdrives på markedet.
Blant disse stoffene kan vi blant annet finne:

* Aspartam
* Acesulfam K
* Sukralose
* Xylitol
* Isomalt
* Stevia
* Erythritol

Disse stoffene brukes som regel som erstatning for vanlig sukker (sukrose), og gir søtsmak med enten svært få eller i praksis null kalorier. Dette kan være fordi stoffet er så søtt at det trengs en utrolig liten mengde for å danne søtsmak, at stoffet ikke trekkes inn i blodstrømmen, eller at kroppen ikke klarer å benytte molekylene for energiproduksjon.

Det er mange meninger, studier og ikke minst politikk rundt bruken av disse stoffene. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette nå, men heller skrive litt om det siste stoffet på listen, Erythritol.

Erythritol er en sukkeralkohol og er hovedingrediensen i sukkererstatningen Sukrin.
Stoffet tas opp i tynntarmen, men forbrennes ikke i cellene. Det skilles ut med urinen og gir således null kcal. Det har også null glykemisk indeks, gir altså ingen blodsukkerstigning.

Sukrin kan brukes til å søte nesten hva som helst. Passer f.eks ypperlig for å gi litt søtsmak til bær syrlig frukt om man syns det blir for surt. Det spesielle med sukrin kontra de fleste andre søtstoffer er at det kan brukes i bakverk. Det oppfører seg i stor grad likt som sukker, og mister ikke søtsmak når det varmes opp som mange andre søtstoffer gjør. Sukrin er dog 30% mindre søtt enn sukker, så man må påberegne å bruke litt mer mengdemessig.

Sukrin har en litt "kjølig" ettersmak, og man merker forskjell fra sukker i søtsmaken. Det har veldig lik konsistens som sukker, og føles således likt ut på tungen om man drysser det over f.eks bær.

En av mine favorittkreasjoner med sukrin er sukker/mel-frie pannekaker. Legger ut oppskriften her i morgen!

Hvor tar fettet veien når vi trener?

Lurt på hva som skjer med fettcellene når du står på mølla og løper for harde livet?
Kom over en kortfattet og grei artikkel på http://www.forskning.no/ som omhandler dette temaet. Artikkelen er skrevet av journalist Hanne Jacobsen.
Interessant lesning for de spesielt interesserte :)

Kort fortalt spaltes triglyserider som består av tre frie fettsyrer og et glyserolmolekyl av enzymer som aktiveres av blant annet adrenalin og noradrenalin. De frie fettsyrene går så ut i blodet og inn i muskelcellene der de brukes i mitokondriene for å generere ATP;energi.

http://www.forskning.no/ er forøvrig en veldig god side for nysgjerrige sjeler som lurer på alt og ingenting!

Link til artikkelen:
http://www.forskning.no/artikler/2011/mai/289659

Marius